Dette er Kunnskapsløftet
Kultur for læring
St.meld. nr. 30 (2003 – 2004) Kultur for læring ble behandlet i Stortinget 17. juni 2004. Stortingsmeldinga omfatter hele grunnopplæringa, fra grunnskolens 1.trinn til utgangen av videregående skole. Stortingsmeldinga fremmet forslag til endringer i grunnopplæringens innhold. Endringene ble realisert gjennom en ny og omfattende reform av hele grunnopplæringa. Reformen har fått navnet Kunnskapsløftet.
Målet er at det beste i grunnopplæringa i Norge ivaretas og utvikles
videre – slik at elever og lærlinger settes bedre i stand til å møte kunnskapssamfunnets
utfordringer. Visjonen er å skape en bedre kultur for læring for et felles kunnskapsløft.
Elevenes og lærlingenes grunnleggende ferdigheter skal styrkes. Samtidig ligger skolens sentrale rolle som formidler av verdier, allmenndannelse og kultur fast. Skolen møter et stadig større mangfold av elever og foresatte. Alle elever og lærlinger har krav på tilpasset og differensiert opplæring ut fra deres egne forutsetninger og behov. En skole basert på likeverd forutsetter at alle elever og lærlinger får de samme muligheter til å utvikle seg.
Nedenfor omtales de viktigste endringene:
Nye læreplaner
Det er utviklet nye gjennomgående læreplaner i alle fag i grunnopplæringa.
Det er blitt lagt større vekt på utviklinga av elevenes og lærlingenes grunnleggende
ferdigheter:
– å kunne uttrykke seg muntlig
– å kunne lese
– å kunne regne
– å kunne uttrykke seg skriftlig
– å kunne bruke digitale verktøy
Disse grunnleggende ferdighetene er integrert i alle fag på alle nivå.
1.-4. trinn har fått noen flere timer til norsk, engelsk og matematikk.
Nye elementer
Fremmedspråk eller språklig fordypning.
Alle elever på ungdomstrinnet trinn skal ha enten et nytt fremmedspråk i tillegg til engelsk eller språklig fordypning i samisk, norsk eller engelsk.
Utdanningsvalg
For å gi grunnskoleelevene «smaksprøver» på fag fra videregående opplæring, blir et nytt fag, utdanningsvalg, innført på ungdomstrinnet. Innholdet i faget utformes lokalt ut fra de lokale forutsetningene, gjerne i samarbeid med videregående skoler og lokalt næringsliv. Elevene får også undervisning i generell utdanningsvalg og arbeidsliv - samt kartlegginger av egne forutsetninger og ønsker med hensyn til utdannings- og yrkesvalg.
