Namsos Sangen

Melodi: P. M. Engesvik
Tekst: Finn Christiansen

 

Namsos min by, la meg synge din sang,
La meg takke for barndommens minner.
La meg prise deg by, for all glede, all trang
Og hver sorg som mitt sinn til deg binder.
Du ga meg et minne om far og om mor,
om en søskenflokk, om kamerater,
hvert minne om lek der vi herjende for
over tomter og kaier og gater.
Namsos min by, hør jeg elsker din jord
i fra Veien og Vika til bryggen,
der du ligger med Klompen som vern i mot nord
og med Namdalens bygder i ryggen.
Høyt kneiser din kirke, allèer av lønn,
slår sin krets om de rette kvartaler,
og din melodi er sirenenes stønn,
og det språk som en sirkelsag taler.
 
Namsos min by, det som fedre fikk bygd
lå en dag i en branntomts ruiner.
Du blir tømret på ny, dine hjem hviler trygt,
da et ildhav igjen mot deg griner.
Men by, du fikk vist at med livsrett du lå
her på Bråholmens steiner og strender.
For fjerde gang reistes mot himmelens blå
din kirke av kjærlige hender.
Namsos min by, det står kuling fra fjord
og nordosten kan fyke om fjellet.
Ja jeg vet nok min by, den er karrig din jord,
og at folket for føden må trelle.
Men likevel vet jeg at her blir mitt hjem
til jeg legges i løvkroners skygge.
Gud gi mine barn og en slekt etter dem
må sin fremtid på Bråholmen bygge.